English
 

Kvinner til toppledelse

Tidsplan: 2014 -
Oppdragsgiver: Norsk styreinstitutt/Innovasjon Norge

Prosjektet «Kvinner til toppledelse» er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Norsk styreinstitutt.

Prosjektet omfatter a) analyse av spørreskjema til styreledere i børsnoterte og offentlige eide selskap om rekruttering av kvinner til toppledelse og b) analyse av 80-100 CVer fra mannlige og kvinnelige toppledere. Norsk styreinstitutt står for innsamling av data og Institutt for samfunnsforskning for analysene.

Forskere: Sigtona Halrynjo, Marit Eline Lervik Christensen

Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet , NFR/EVAPEN

Prosjektformål

Formålet med prosjektet er å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.

Modul A

Prosjektet er organisert i tre moduler. I modul A foretar vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøker de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.

Modul B

I model B bruker vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen vil ta for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.

Modul C

I den tredje modulen skal vi gjennomføre kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserer her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.

Prosjektsamarbeid

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

The Gender Pay Gap Is Largely Because of Motherhood, 13.5.2017, New York Times

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

Understanding the gender gap in sickness absence

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

I dette prosjektet undersøker vi tre mulige mekanismer bak kjønnsforskjeller i sykefravær i Norge; (1) Betydningen av å få barn, (2) Investering i helse og (3) Statistisk diskriminering.

Den første delen av prosjektet vil gi en oversikt over sykefraværsmønster over livsløpet med særlig vekt på betydningen av barn i familien. Vi vil også bruke instrument-variabel metoder for å kunne evaluere den kausale effekten av barn på sykefravær. 

Den andre delen av prosjektet undersøker nærmere det tilsynelatende paradokset at kvinner har høyere sykefravær, men allikevel lever lenger. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner i større grad og på et tidligere tidspunkt går til lege eller på annen måte tar bedre vare på egen helse. En annen forklaring er at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner i typen sykdom og hvor fort man blir frisk. Vi ønsker å undersøke betydningen av forskjeller i adferd ved å sammenligne adferd etter sykdom som biologisk rammer menn og kvinner likt.

Den tredje delen av prosjektet undersøker om høyt sykefravær blant kvinner i seg selv gir lavere terskel for å sykemelde seg. En grunn til dette kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner har høyt fravær sammenlignet med menn og at fravær derfor ikke gir det samme negative signalet til arbeidsgiver for kvinner. (Karriere-) kostnaden av å være hjemme når man er syk kan derfor være lavere for kvinner.

Forskere: Marte Strøm

Elites and society

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: FRIHUMSAM , FRISAM
Prosjektbakgrunn

Lederskapsundersøkelsen fra år 2000 viste at elitene i Norge sluttet opp om demokratiet og de demokratiske institusjonene, hadde tillit til de politiske institusjonene og samlet seg rundt sentrale kompromisser i norsk politikk.

I årene siden denne undersøkelsen ble gjennomført har det funnet sted vesentlige endringer både internasjonalt og i Norge. Finanskrisen, den økonomiske og politiske krisen i EU, klimaproblemene, økende globalisering og økt migrasjon – alle disse endringene representerer utfordringer for Norge. Prosjektet tar som følge for seg nedenstående spørsmål:

Problemstillinger
  • Hvordan har endringene og utfordringene preget forholdet mellom elitene i Norge og forholdet mellom elitene og befolkningen?
  • Er det fremdeles en stor grad av enighet mellom norske eliter eller har de glidd fra hverandre i vurderingen av demokratiet, den norske samfunnsmodellen og viktige politiske prioriteringer?
  • Er det samsvar mellom elitene og borgerne i synet på viktige nasjonale spørsmål? Hvordan ser elitene og befolkningen på hverandre?
  • Kan en for eksempel finne nedvurderende holdning er til borgernes demokratiske kompetanse blant elitene?
  • Opplever borgerne bestemte elitegrupper som nedlatende?
Milepæler
● Spørreundersøkelse med toppledere fra ti sektorer

Våren og tidlig høst 2015 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en stor spørreundersøkelse med toppledere innenfor ti ulike sektorer i det norske samfunnet, på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning. I alt ble 1351 ledere intervjuet. Topplederne ble stilt en rekke spørsmål om sosial bakgrunn, om deres holdninger til ulike samfunnsspørsmål og til ulike sider av demokratiet. De ble også bedt om å rapportere om hvordan de hadde forsøkt å påvirke offentlige og politiske beslutninger.

 Oppdaterte data for norske parlamentarikere fra 2001-2013

Prosjektleder Trygve Gulbrandsen ble i 2015 invitert av en gruppe europeiske forskere til å være med å oppdatere en stor database om europeiske parlamentarikere – EASE CUBE. Denne databasen ble for noen år siden brukt som grunnlag for et to-binds verk om europeiske parlamentarikere. Vinteren oppdaterte Institutt for samfunnsforskning opplysningene om de norske parlamentarikere som ble valgt inn på Stortinget i årene 2001, 2005,2009, og 2013.

Mer informasjon:

CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning

Tidsplan: 2013-
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

 

CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for samfunnsforskning, med spisskompetanse og hovedfokus på likestilling og likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

CORE ble etablert våren 2013 og er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning er leder for CORE.

Besøk CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning sin egen hjemmeside på www.likestillingsforskning.no for mer informasjon.

New Theoretical Perspectives on the Nordic Model of Work-Family Reconciliations

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

This is a joint project between the Department of Sociology and Political Science at the Norwegian University of Science and Technology and the Institute for Social Research. The project is motivated by the Sociology evaluation panel (2010) who points out that research in he interface between organization and work, the welfare state and family, gender and sexuality constitutes some of the most important areas in Norwegian sociology; that it contributes to the international sociological research community; and that there is potential for further theorizing in line with the international interest in the Nordic model. The evaluation of NFR's program on Work life research (2009) gave both institutions (represented by this research team) favorable assessments and characterized them as being in the international research front.

On the one hand Nordic work-family policy is internationally understood as a modern-day utopia accommodating the needs of parental care giving and market work according to egalitarian ideals. On the other hand the success of the Nordic model of work-family reconciliation is rated as "half-full".

Structures and cultures continue to shape gendered agencies in ways that undermine gender equality in both private and public spheres. The project team will work with outstanding international scholars in the field aspiring to develop new understanding of the Nordic situation. Relevant theories are the cultural perspective, which sees the work/life balance as a question of everyday practical morality, and the institutional perspective where the organization between the state, market and family are in focus.

The study will be based on three ongoing empirical studies conducted by the research team:

  1. The flexibility of the father's quota in a multicultural Norwegian society.
  2. Is family-friendliness enough?
  3. The Norwegian model in international companies located in Norway.

The projects focuses on different levels of analysis. Together they will constitute the empirical basis for theorizing and international publication.

Forskere: Sigtona Halrynjo

Educational Trajectories:Choices,Constraints and Contexts

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektets hovedproblemstilling er å undersøke ulike faktorer og kontekster som påvirker utdanningsutfall og utdanningsvalg blant ungdommer, samt konsekvenser for overgangen til arbeidsmarkedet. Prosjektet er tredelt. Den første delen undersøker skolemiljøet, nabolagets og lærernes påvirkning på karakterer og fullføring av videregående skole. Den andre delen ser på kjønnsforskjeller i utdanningsvalg og overgangen til arbeidslivet, og hvordan disse forskjellene påvirkes av bosted og sosial bakgrunn. Den tredje del har som formål å undersøke om etnisk segregering og lærerkvalitet på videregående skole påvirker elevenes karakterer og frafall samt lærernes rolle i dette.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Inés Hardoy, Idunn Brekke, Liza Reisel, Paul Attewell, Sharon R Sznitman, Pål Schøne, Sara Cools

Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet

Tidsplan: Juli 2016-Desember 2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kartlegge, analysere og finne virkninger av midlertidige ansettelser, med særlig henblikk på om den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse fra 1. juli 2015 gir bedre tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet for grupper med svak tilknytning til arbeidslivet.

Vi skal kartlegge omfanget og undersøke konsekvensene av midlertidig ansettelse for videre arbeidsmarkedstilknytning for personer.

Videre ønsker vi også å undersøke hva som kjennetegner bedrifter som ansetter midlertidig og om dette har endret seg med lovendringen.

Perspektivene er viktige for å få et helhetlig bilde av virkninger av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

Changing families and the gender revolution (FAMGEN)

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Økt kvinnelig yrkesdeltakelse, forventninger om en mer aktiv farsrolle, samt det at kvinner etter hvert tar mer utdanning enn menn setter nye rammer for familieetablering og fordeling av yrkes- og familiearbeid blant par i mange vestlige land. I dette prosjektet analyserer vi pardanning, fruktbarhet og spesialisering (hvordan par fordeler yrkes- og familiearbeidet) i Norge og en del andre land i Europa ved hjelp av registerdata og utvalgsundersøkelser. Prosjektet har både et komparativt og longitudinelt perspektiv, og tar sikte på å bidra til teoriutviklingen på feltet. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Prosjektleder er Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå. 

Prosjektet er finansiert av NFR via SSB.

Mer informasjon:

Forskere: Trude Lappegård, Ragni Hege Kitterød, Rannveig Vittersø Kaldager, Kenneth Aarskaug Wiik, Lars Dommermuth, Marit Rønsen, Janna Bergsvik

Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

forskjeller_colourbox_crop2

Illustrasjon: Colourbox.com

Formål

I internasjonal sammenheng framstår det norske arbeidsmarkedet ofte som svært kjønnssegregert. Dette kan delvis forklares av at en rekke oppgaver som tradisjonelt ble utført i hjemmet nå er overført til arbeidsmarkedet. Her skiller vi oss fra en del europeiske land, der blant annet omsorg for barn og eldre fortsatt utføres i hjemmet i stor grad.

Likevel er kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet stabilt høy: Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker. For å forstå endring og stabilitet i segregeringsmønstrene, må vi ha kunnskap om dynamikken i arbeidsmarkedet. Har kvinner og menn ulik yrkesmobilitet, har dette endret seg over tid, hva betyr økt innvandring for kjønnssegregeringen, hva betyr yrkes- og bransjestrukturene for segregering, når i yrkeslivet skjer kjønnsdelingen; allerede ved inntreden i arbeidsmarkedet eller etter noen år? Og skiller yrkes- og sektormobiliteten seg fra andre land i Norden?

I prosjektet skal vi analysere kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år, med særlig fokus på dynamikken og strømmene mellom sektorer og yrker. Dette gjør vi i fire delprosjekter.

Prosjekttilnærming

Første del av prosjektet er en kartlegging av mobilitetsmønstre over tid. Her skal vi beregne segregeringen i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år langs flere dimensjoner; sektor, bransje, yrke og jobb-celler (en kombinasjon av yrke og bransje). Videre vil vi kartlegge arbeidskraftsstrømmene mellom yrker, næringer og sektorer, med hovedvekt på hvilke yrker og utdanninger som utmerker seg med spesielt høy eller spesielt lav mobilitet, samt hvilke områder som har hatt stor vekst (eller nedgang) i mobiliteten.

Etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker og næringer påvirker kjønnssegregeringen direkte. Vekst i en næring med et stort kvinnedominert yrke vil føre til økt segregering på arbeidsmarkedet; det samme vil gjelde vekst i typiske mannsdominerte jobber. Samtidig vil kvinneandelen i ulike deler av arbeidsmarkedet også kunne endre seg over tid som følge av faktorer på tilbudssiden, for eksempel at utdanningsnivået i befolkningen har økt, særlig blant kvinner. I delprosjekt to vil dekomponere endringen i kjønnssegregeringen i bidrag fra strukturendringer og endring i kjønnsbalansen.

I delprosjekt tre, ønsker vi å studere når kjønnssegregeringen oppstår: Skjer den i hovedsak i utdanningssystemet, gjennom utdanningsvalg, eller skjer mye etter inntreden på arbeidsmarkedet? En del av segregeringen skjer allerede ved utdanningsvalgene. Mange utdanninger gir få muligheter til valg mellom sektorer og ulike yrker. En kilde til segregeringsendring etter inntreden på arbeidsmarkedet kan for eksempel være skifte av yrke og sektor i forbindelse barnefødsler og barnepass.  I dette delprosjektet ønsker vi å studere betydningen av slike strukturelle faktorer for bedre å forstå segregeringsmønsteret over karrieren.

Delprosjekt fire består av en litteraturgjennomgang og sammenliknende empiriske analyser basert på databasen EU-SILC. Litteraturgjennomgangen vil i hovedsak bestå av en kartlegging av gjeldende kunnskap om kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Europa, med hovedvekt på Norden

Framdriftsplan

  • Analysearbeid og skriveprosess: Februar-juni 2017
  • Ferdigstilling av rapport: Høsten 2017
  • Levering av sluttrapport til oppdragsgiver: 1. november 2017
  • Lansering: Dato kommer

Bruk av fedrekvote og uttak av foreldrepenger

Tidsplan: September 2016-Desember 2016
Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Formål

I prosjektet undersøkes hva som kjennetegner fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten, hvorfor disse fedrene ikke tar ut hele fedrekvoten, og hva som skal til for at de skal benytte en større del av fedrekvoten.

Prosjekttilnærming

Prosjektet består av tre deler:

1. En oppsummering av tidligere norsk forskning om fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten

2. Empiriske analyser basert på registerdata av hvor mange fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten og hva som kjennetegner disse

3. En kvalitativ del med dybdeintervjuer av fedre som ikke har benyttet hele fedrekvoten

Core